Miljøpsykologi, studiet av miljøets, det være seg menneskeskapt eller naturgitt, innvirkning på menneskers atferd og psykologiske tilpasning.

Etter den industrielle revolusjon, og med naturvitenskapenes store fremskritt på 1800- og 1900-tallet, var det en fremherskende idé at naturen kunne mestres og overvinnes av mennesket. I dag er man innforstått med at forholdet mellom menneske og miljø må forstås som et komplisert samspill mellom psykologiske faktorer og det spesifikke miljø en person lever i (menneske–miljø–tilpasning). Forskning i økologisk psykologi har dreid seg om en rekke forhold som er av betydning for slik tilpasning: Personlig rom, territorialitet, befolkningstetthet, støy og temperatur, arkitektonisk utforming av bygg og sosiale samlingssteder er sentrale eksempler. Kunnskaper om slike forhold gir arkitekter og planleggere viktig innsikt i hvordan menneskeskapte miljøer bør – og ikke bør – utformes.